Boken "Mensch – Körper – Tod" utforsker de mangfoldige måtene menneskelige kropper blir behandlet på i det europeiske neolitikum. Tradisjonelt har arkeologisk forskning om dette emnet fokusert på kroppslige begravelser, noe som ofte henger sammen med den dominerende ideen om hvile for de døde og en seremoniel plassering av kroppen på dedikerte gravsteder. I nyere tid har imidlertid fragmenterte og til dels manipulerte menneskelige rester fått oppmerksomhet, drevet av en økning i nye arkeologiske funn som utfordrer tradisjonelle begreper og forståelser. Denne utviklingen har tvunget arkeologien til å revurdere sine tilnærminger og hente inspirasjon fra alternative perspektiver. Boken tilbyr derfor en dypere teoretisk refleksjon over betydningen av menneskekroppen og hvordan vi forstår og forholder oss til konseptet liv og død i fortid og nåtid.
