I boken 'Sur les pas de l’âne dans la religion égyptienne' utforskes den betydningsfulle rollen som eselet hadde i det gamle Egypts kultur og religion. Eselet var en grunnleggende del av både handel og landbruk, og dets tilstedeværelse dokumenteres i en rekke kilder fra denne perioden. En betydelig del av bevisene relaterer seg til økonomiske dokumenter, men det er i den religiøse litteraturen at eselet får en mer kompleks karakter. Her blir det ofte tolket som en representant for Seth, den ondsinnede guden, kjent som hersker over ørkenene og fiendtlige land, samt for sin konflikter med Osiris, sin egen bror. Eselet fremstår således som en ambivalent skapning – både godhjertet og skremmende. Denne motsetningen merkes spesielt i templer, der dyret ofte ble fryktet og til og med symbolsk drept i en hellig kontekst. Imidlertid kan det også ses som en beskytter av solguden i gravlitteraturen. Gjennom en rekke magiske tekster er eselet skildret som en kraftfull entitet, både fryktet og beundret. Boken gir en dyp innsikt i hvordan dette dyret, til tross for sin negative konnotasjon, også hadde en viktig og respektabel plass i den egyptiske mytologien.
