Silvae av Statius er en samling av trettito anledningsdikt som ble skrevet antakelig mellom 89 og 96 e.Kr. I disse versemåtene hyller poeten venner, trøster de som sørger, takker, beundrer monumenter eller kunstverk, og skildrer minneverdige scener. Diktningen har en lett og delikat tilnærming med en fremtredende billedlig kvalitet. Gjennom disse spontane diktene gir Statius oss klare bilder av Roma under keiser Domitian. Statius vokste opp i det greske kulturmiljøet i Napoli-bukten, og hans greske litterære utdannelse gir en sofistikert overflate til hans utsøkte vers. Den keiserlige rollen og den keiserlige kretsens innflytelse på smaken er også tydelig: figuren til keiser Domitian gjennomsyrer disse diktene. D. R. Shackleton Baileys utgave av Silvae erstatter den tidligere utgaven fra Loeb Classical Library, oversatt av J. H. Mozley, og er nå utgitt på nytt med korreksjoner av Christopher A. Parrott.
