I sin siste bok før sin død tar Primo Levi oss med tilbake til hans tid i Auschwitz gjennom en gripende refleksjon over minner, motstandskraft og kampen for å forstå ufattelige tragedier. Med utgangspunkt i historiske, filosofiske perspektiver og egne erfaringer, stiller Levi spørsmål ved om vi allerede har begynt å glemme Holocaust. Dette verket, som markerer hans avskjed fra livet, utforsker igjen temaer som har vært avgjørende for hans rykte som både forfatter og vitne. Boken er delt opp i åtte essays som spenner over emner som hukommelsens upålitelighet, og hvordan vold forvrenger både offeret og overgriperen. Levi formidler sin egen utfordring i å dele sine opplevelser med sine barn og venner, og han avkrefter myten om at flertallet av tyskerne var uvitende om den Endelige Løsning, samt at jødene aldri forsøkte å flykte fra leirene. Etter hvert som Holocaust fader ut i historien og færre overlevende står igjen for å dele sine beretninger, fremstår 'The Drowned and the Saved' som et uunnværlig vitnesbyrd fra førstehånd.
