I sin gripende memoar, "The House at Sugar Beach", utforsker journalisten Helene Cooper den voldelige fortiden til hjemlandet Liberia og virkningen av militærkuppet i 1980. Dette verket, som var finalist for National Book Critics Circle Award i 2008, dykker dypt ned i Coopers egen historie, som stammer fra to liberiske dynastier, tilbake til den første båten med frie folk som seilte fra New York i 1820 for å grunnlegge Monrovia. Helene vokste opp i en imponerende villa med tjue-to rom langs kysten, kjent som Sugar Beach. Hennes barndom var preget av luksus, med tjenere, prangende biler, en villa i Spania og en gård på landsbygda. Samtidig ble barndommen hennes fylt med afrikanske tradisjoner, der hun deltok i knock foot-spill og nøt spicy pepper suppe, samt opplevde livene til 'heartmen' og 'neegee'. Da Helene var åtte år, tok familien inn en fosterjente, Eunice, en Bassa-jente, som raskt ble kjent som «fru Coopers datter». I flere år gledet søstrene Cooper – Helene, Marlene og Eunice – seg over de privilegiene og gledene som følger med rikdom. Men historien tar en mørkere vending når Liberia, som en ubevoktet kjele med vann, er i ferd med å koke over.
