Boken 'Hitler's Favorite Jew' tar for seg den kontroversielle skikkelsen Otto Weininger, hans verk og hvordan disse har blitt mottatt i samfunnsdebatten. Men hva er egentlig grunnen til å skrive om Weininger, som ofte omtales som en gal rasistisk fanatiker? Svaret finnes i Hitlers egne vurderinger av Weininger, som han betraktet som den eneste 'skikkelige' jøden han noensinne hadde hørt om; en skikkelse han anså som 'anstandig' fordi han valgte å ta sitt eget liv etter å ha innsett sin egen karakter som jøde. Dette komplekse bildet av Weininger, som den ultimate jødiske selvhatende individet, utgjør en sentral del av diskusjonen rundt hans arv. Noen stemmer påpeker at en 23-åring aldri kunne ha utviklet de sofistikerte synspunktene som Weininger uttrykte, men de glemmer fenomenet til unge prodigyer som Mozart, som begynte å komponere i barndommen, eller Georg Büchner, som skapte flere nyskapende verk i moderne tysk litteratur før han døde altfor tidlig i en alder av tjue-fire. Weininger utfordrer våre forestillinger om ungdommelig genius og den tidlige utviklingen av tankegang, og boken belyser en kompleks arv som strekker seg langt utover overfladiske oppfatninger.
