Jean-Paul Sartre, født i Paris i 1905, ble tidlig preget av tapet av sin far som døde da han var bare to år gammel. Han ble oppdratt av sin mor og sine besteforeldre. Sartre studerte ved den anerkjente École Normale Supérieure, der han dykket ned i fag som psykologi, filosofi, etikk, sosiologi og fysikk. I 1929 møtte han Simone de Beauvoir, som senere skulle bli en kjent feministisk forfatter og filosof. De to utviklet en livslang intellektuell og romantisk relasjon som satte sitt preg på deres respektive arbeider. Under den andre verdenskrig tjenestegjorde Sartre kort i den franske hæren, før han tilbrakte ni måneder som krigsfange. Etter å ha kommet tilbake til Paris under okkupasjonen, skrev han i 1943 sitt mest kjente filosofiske verk, "Væren og intet", som regnes som en grunnpilar innenfor eksistensialismen. Etter krigen engasjerte Sartre seg dypt i venstreorientert og anti-kolonialistisk politikk, samtidig som han produserte et imponerende antall skuespill, romaner, filosofiske verk og kritiske essays. I løpet av 1960-tallet ble eksistensialismen mer populær, og Sartres innflytelse vokste betraktelig.
