I boken "Sionismen" tar Peder Martin Lysestøl for seg den komplekse og kontroversielle historien bak sionistisk ideologi og dens innvirkning på Palestina. Lysestøl argumenterer for at kampen for en rettferdig løsning på Palestina-spørsmålet nødvendigvis må inkludere en kritikk av sionismen. Han belyser hvordan Israel og deres allierte har jobbet for å skjule de underliggende sannheter knyttet til denne ideologien, noe som har gjort det vanskeligere å oppnå varig fred i regionen. Sionismen oppstod på 1890-tallet som en reaksjon på brutale pogromer og vedvarende antisemitisme, særlig i Tsar-Russland. Jøder, som opplevde forfølgelse og vold, begynte å søke etter en løsning for deres framtid. Mange emigrerte til Amerika og engasjerte seg i sosialistisk aktivitet, mens andre så muligheten for å etablere en egen stat for jøder. Men spørsmålet som dukket opp var: Hvilken rett hadde de til å etableres et nytt hjemland hvor andre folk allerede bodde? De religiøse jødene viste til Guds løfter i Bibelen, og sionistene dannet Verdens Sionistorganisasjon med mål om å oppnå jødisk nasjonal selvbestemmelse i Palestina. Den engelske kolonimakten og senere USA ble engasjert i denne satsningen, noe som førte til en brutal kolonial politikk. Palestina, som var bebodd av palestinere i århundrer, ble rammet av fordrivelse og vold som følge av sionismen. Lysestøl undersøker hvordan sionismen har fått internasjonal støtte til å opprette staten Israel, samt hvordan Israel har klart å utvide sitt territorium gjennom militær makt og konflikt, uten å møte betydelig motstand fra internasjonale organisasjoner som FN eller fra andre demokratiske stater. Gjennom denne boka gir Lysestøl en grundig analyse av hvordan sionismen har utnyttet antisemittismen som en del av sin kolonisering, og kaster lys over de mange utfordringene som ligger forut for en fremtidig fredsprosess.
