Post-Impressionisme er en kunstnerisk bevegelse som oppsto i Frankrike og representerer både en utvidelse av impresjonismen og et avvisning av denne stilens iboende begrensninger. Begrepet Post-Impressionisme ble først brukt av den engelske kunstkritikeren Roger Fry for å beskrive verkene til sent på 1800-tallet malere som Paul Cézanne, Georges Seurat, Paul Gauguin, Vincent van Gogh, Henri de Toulouse-Lautrec, og flere andre. De fleste av disse malerne begynte som impresjonister, men ga til slutt opp denne stilen for å utvikle sin egen unike og personlige kunstform. Imresjonismen var, i sin strengeste betydning, basert på en objektiv registrering av naturen ved å fange de flyktige effektene av farger og lys. Post-Impresjonistene avviste denne begrensede tilnærmingen til fordel for en mer ambisiøs uttrykksform, samtidig som de anerkjente sin gjeld til impresjonismens rene, strålende farger, dens frihet fra tradisjonelle emner, og teknikken med å definere former ved hjelp av korte penselstrøk av knust farge. Verkene til disse malerne dannet grunnlaget for flere senere kunstbevegelser.
