I denne samlingen av aforismer og korte essays tar E.M. Cioran for seg oppgaven med å avdekke lagene av falske realiteter som samfunnet bruker for å skjule sannheten. For Cioran ligger den virkelige håpet nettopp i denne oppgaven, og selv om han ser verden i et dyster lys, gir han ikke etter for fortvilelse. Han kommer fram til denne ultimate sannheten ved å utvikle sin forståelse av menneskelig historie og hendelser som 'en parade av illusjoner', der han retter sine angrep mot de såkalte 'håpets feilslutninger.' Gjennom en grundig undersøkelse av forholdet mellom sannhet og handling, samt mellom absolutter, det ukjente og svindel, tar Cioran for en gang skyld til orde for å være.
