I fem år har Polen vært under det nazistiske tyraniet, preget av folkemord, plyndring og brutal undertrykkelse. I sommeren 1944 hadde den polske undergrunnsbevegelsen, Armia Krajowa (AK), nådd en størrelse som gjorde dem i stand til å ta opp kampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Den røde armé nærmet seg Warszawa, og de tyske styrkene i området var i ferd med å trekke seg tilbake. Ledelsen i AK bestemte seg for å iverksette et ambisiøst opprør i begynnelsen av august 1944. Dessverre ble strategien preget av mange feilvurderinger, og den sovjetiske offensiven stoppet opp. Til alt overmål var det ingen støtte å hente fra de allierte i vest, noe som førte til et av de mest tragiske kapitlene i europeisk historie. Dette opprøret resulterte i et uhyre folkemord, etterlot dype sår i det polske samfunnet og skapte minner som fortsatt er smertefulle å bringe frem i lyset.
