Sluttens dikt og Fjellets dikt av Marina Tsvetajeva

Marina Tsvetajeva (1892-1941) står som en av de mest fremtredende lyrikerne innen den russiske modernismen. Hennes litterære reise begynte med debutboken 'Kveldsalbum' i 1910, og over en kort, men intens karriere publiserte hun et betydelig antall verk, hvorav mange er dikt, men også barndomsminner, drama og essays om poesi. Mellom 1922 og 1939 levde hun i eksil, først i Praha og deretter i Paris. 'Sluttens dikt' er en gripende suite hun skrev i kjølvannet av en kjærlighetsaffære i Praha, akkurat når ekteskapet hennes var truet. På samme måte er 'Fjellets dikt', også skrevet i Praha, en rørende hyllest til fjellet, som sammen med diktets jeg sørger over en tapt kjærlighet. Tsvetajeva kjente smertene ved tap, da hun under den russiske revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen mistet alt – klassetilhørighet, familie og hjemland. Det som hever hennes diktning til enestående høyder, er evnen til å omdanne alle disse erfaringene til mektig poesi. Hennes dedikasjon og kompromissløse forhold til kunsten etterlater dype spor hos leseren. 'Sluttens dikt' og 'Fjellets dikt' regnes som blant hennes mest fullendte verk. Gjendiktning, kommentarer og etterord av Karin Haugane.