Hvordan ville Norge vært uten Grunnloven fra 1814? I 'Smak av frihet' undersøkes Grunnlovens virkningshistorie, både innen det norske samfunnet og i våre nordiske naboland. Mange av de rettighetene og pliktene vi i dag anser som selvfølgelige, fikk sin første viktige formulering på 1800-tallet. Selv om Grunnloven ikke umiddelbart innførte et reelt demokrati, hadde den en betydelig innflytelse på politisk deltakelse, opinionsdannelse og debatt blant folket. Den fungerte som en sosial katalysator som gav en stemme til både høy og lav, i byene og på landsbygda, og hadde også en innvirkning utenfor Norges grenser. Grunnloven ble derfor en sentral politisk faktor i utviklingen av det moderne samfunnet, og den ga folkene en tidlig smak av de frihetene som nå regnes som uunnværlige. Boken er et resultat av forskningsprosjektet '1814-grunnloven - Historisk virkning og sosial virkning' ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.
