Tadeusz Rózewicz betraktes som en av de mest innflytelsesrike polske poetene i sin generasjon, en gruppe som inkluderer stjerner som Czeslaw Milosz og Wislawa Szymborska. Gjennom sin poesi gir Rózewicz et skarpt og sjokkerende innblikk i verdikrisene som har rammet vår sivilisasjon. Joanna Trzeciaks nyeste oversettelse av hans verk viser frem Rózewiczs overnaturlige enkelhet, hans barske ordvalg og brå vendinger. I hans verker konfronterer leseren det tidløse og essensielle, fra refleksjoner over 'regresjonen til den primordiale suppen' til de personlige minner som fremkalles i fantasifulle fragmenter av tidens gang. Røzewiczs evne til å knytte sammen historiske referanser med personlig erfaring skaper en dyp resonans: 'Endelig kom også jeg til verden i året 1921, og plutselig... atchoo! tiden går, jeg er gammel og har glemt hvor jeg la brillene mine... jeg glemte at det var historie: Caesar, Hitler, Mata Hari, Stalin, kapitalisme, kommunisme, Einstein, Picasso, Al Capone, Alka Seltzer, Al Qaeda.' Gjennom sine skarpe observasjoner utfordrer Rózewicz oss til å tenke over de viktige spørsmålene i vår tid.
