I "Social Dissonance" undersøker Mattin en fascinert tilnærming til begrepet alienasjon i kunstnerisk uttrykk. Gjennom å forsterke følelsen av alienasjon i fremføringen, foreslår han et skifte av fokus fra det soniske til det sosiale. I en tid hvor den estetiske opplevelsen er dypt integrert med sosiale krefter, stiller Mattin spørsmål ved hvorfor vi fortsatt søker lyden 'i seg selv'. I stedet oppfordrer han til å utforske den sosiale formidlingen som allerede er til stede i vår opplevelse av lyd og musikk. Boken utforsker hvordan alienasjon kan være en grunnleggende del av subjektiviteten vår, og hvordan denne tilstanden kan tilrettelegge for en dypere forståelse av sosial dissonans – kontrasten mellom vårt individuelle narcisissme og vår kollektive kapasitet. Denne teoretiske undersøkelsen ledsages av en dokumentasjon av et konkret eksperiment i form av en instruksjonsnotat, utført under documenta 14 i 2017, hvor deltakerne bruker publikum som instrumenter og dermed får en ny oppfatning av seg selv. Mattins arbeid inviterer leserne til å reflektere over de komplekse forholdene mellom lyd, sosiale relasjoner og individuell identitet.
