Hvordan kan vi forstå Foucaults arbeid med antikk filosofi, særlig når det gjelder praksisene for sannhetstolkning og teknologiene for selvet? I denne boken undersøkes det hvordan denne senere fasen av Foucaults tenkning, ofte sett på som et etisk skifte fra de tydelig politiske temaene i hans tidligere verk, likevel har dype forbindelser til hans engasjement med fortiden og samtidige politiske hendelser. Ved å starte med en nytolkning av spørsmålet om tidlig og sen stil i Foucaults verk, presenteres det nøye analyser av hans forelesninger ved Collège de France. Dette viser hvordan omsorgen for selvet - en livsstil - utvikler seg som et kritisk prosjekt. Gjennom den subjektiviteten som utvikles i Foucaults senere verker, kan de antikke praksisene for sannhetstolkning kobles til moderne økonomisk styring, noe som introduserer en radikalt ny forståelse av begrepet kritikk.
