Siden 1920-årene har Hegelian Marxism, representert ved tenkere som Georg Lukács og Karl Korsch, hatt en betydelig plass som en radikal intellektuell tradisjon innen moderne politisk teori. Denne antologien utforsker hvordan disse Hegelian Marxistene, gjennom ulike historiske, politiske og intellektuelle kontekster i løpet av det siste århundret, har benyttet seg av Hegels filosofi for å utvikle og forny Marxistisk teori. Boken inkluderer artikler som tar for seg tankene til prominente tenkere som Herbert Marcuse, Theodor W. Adorno, Walter Benjamin, Evald Ilyenkov, Lucio Colletti og Slavoj Žižek. Hovedformålet er å undersøke i hvilken grad disse tenkerne kan bli tolket som Hegelian Marxister, samt hvordan de anvender Hegelsk filosofi for å få en dypere forståelse av sitt eget samfunn og for å posisjonere seg i relasjon til ortodokse former for Marxisme. Samlet kan artiklene forhåpentligvis bidra til en intensivering av diskusjoner omkring kritisk og selvkritisk filosofi.