I boken 'People Like Us', som ble en bestselger i Nederland, deler Joris Luyendijk sine erfaringer fra fem år som korrespondent i Midtøsten. Til tross for sin unge alder, var han flytende i arabisk og fikk tilgang til et mangfold av stemmer fra regionen. Han samtalte med steinkastere og terrorister, taxisjåfører og professorer, ofre og aggressorer, samt samfunnsledere og familier. Luyendijk gir en gripende skildring av førstegangserfaringer med diktatur, okkupasjon, terror og krig. Gjennom sine beretninger kaster han lys over flere alvorlige kriser, fra Irak-krigen til den israelsk-palestinske konflikten, i tillegg til mindre rapporterte temaer som barneinnsamlere i Kairo. Jo mer han observerer, desto mindre forstår han, og han blir stadig mer bevisst på det enorme gapet mellom det han ser på bakkenivå og det som senere blir rapportert i mediene. Som korrespondent får han tilgang til et mangfold av fortellinger med motstridende implikasjoner, og han ser gang på gang at mediene favoriserer historier som bekrefter de allment aksepterte oppfatningene.
