'Fra nå av,' sier Ruby til venninnen, fortelleren, 'skal vi følge steinalderdietten. Det betyr at vi kun spiser sunne matvarer som våre forfedre ville ha spist. Rå korn, frukter og slikt. Det er dette kroppene våre er laget for.' Et beundringsverdig prosjekt, men Ruby spiser aldri, og fortellerens konsentrasjonsevne er altfor kortvarig til å følge en rutine. Han er nemlig for opptatt med å lengte etter sin ekskjæreste Cis, som brøt opp og etterlot ham med selvmedlidenhet og en plante: en Aphrodite-kaktus som ifølge Ruby skal forsegla kjærligheten mellom giveren og mottakeren når den blomstrer. Ruby, som aldri går med sko (selv ikke midtvinters). Selv om han er hjerteknust og ensom, er livet til fortelleren fylt med myter, demoner, varulver, guder og gudinner; alt er preget av en ånd. Det er Helena, gudinnen for elektriske gitarspillere; Ascanazl, en eldgamle og mektig Inka-ånd som passer på ensomme mennesker; Shumash, solguden; krig- og seksualitetens gudinne Astarte; og musa Clio.
