I en fremtidsutsatt San Francisco på begynnelsen av 1900-tallet, følger vi en tolv år gammel gutt som befinner seg i sentrum av en velstående og kulturelt betydningsfull familie. Når byen hans rammes av det ødeleggende jordskjelvet og de påfølgende brannene i 1906, opplever han hvordan hjemmet hans og livet han kjenner til forsvinner i løpet av kort tid. Hans far trøster ham med dystre ord, der han påstår at ingenting som virkelig betyr noe er tapt, og refererer til Vergil: 'Ingenting uvirkelig skal overleve.' Disse ord blir en kilde til inspirasjon for gutten, som tar denne stoiske filosofien til hjertet og former den til en kunstnerisk og politisk plattform. I løpet av sin reise engasjerer han seg i radikale arbeidskamper, og møter anarkister, Wobblies og sosialister av alle slag. Sammen med kjæresten sin, en ung fabrikkarbeider fra Connecticut som står på randen av nasjonal anerkjennelse som talsperson for arbeiderne, legger de ut på en turné med en Midwestern bevegelse som kjemper mot jernbanemakt og for bøndenes rettigheter. Gjennom dette eventyret utforsker de det sammensatte forholdet mellom politikk, filosofi og kunst, og oppdager at skillet mellom det virkelige og det uvirkelige er mer flytende enn de noen gang kunne ha forestilt seg.