M11/39-tanken var et viktig overgangstrinn i utviklingen av italienske stridsvogner, mellom den lette L3-familien og den mer kjente M13/40. Denne stridsvognen kan betraktes som den første italienske mediumtank, med en vekt på 11 tonn. Den var utstyrt med en 37 mm kanon plassert i kasematten, samt to Breda Mod. 38 8 mm maskingeværer i tårnet. En av de største svakhetene med M11/39 var den svakere motoren, samt kanonens plassering i kasematten og mangel på radioutstyr, noe som gjorde den lite egnet for ørkenkrigføring. Til tross for disse utfordringene, representerte M11/39 et betydelig fremskritt i historien til italienske pansrede kjøretøy, ettersom den la grunnlaget for en hel familie av mediumtanker som ble benyttet gjennom hele krigen.
