I "Det som bare er aske" tar Ulrik Farestad leserne med på en poetisk reise som utforsker kontrasten mellom det moderne og det tidløse. Gjennom en samling av både strenge sonetter og frie vers, presenterer Farestad motiver som spenner fra Dianas tempel til mer hverdagslige scener fra Europris. Et av de mest gripende elementene i boken er et langt dikt der den sørgende poeten henvender seg til sin avdøde venn, kunstneren Christopher Rådlund. Med en dyp respekt for gammel kultur og klassisk kunst, viser Farestad hvordan disse temaene kan kobles til barnas fantasirike og den rene, men komplekse opplevelsen av sorg. Diktningen utforsker det skarpe skillet mellom det vakre og det ubehagelige, der pusten beskrives som vind i rør og verden som en herdet plast. Dette er en samling som inviterer til refleksjon og gir et unikt innblikk i forholdet mellom liv, død og den evige menneskelige tilstanden.
