Hvem var egentlig Howard Philip Lovecraft, og hva gjorde ham så unik at han kunne skape en rekke bemerkelsesverdige fortellinger som befinner seg i skjæringspunktet mellom menneskelig hverdag og det overnaturlige? I boken «Mot verden – Mot livet» utforsker Michel Houellebecq de eksistensielle aspektene ved Lovecrafts liv og verker. En av hovedtrekkene i Lovecrafts tilværelse var hans dype ensomhet og følelsen av å mislykkes; verden og livet var ikke plassert for ham, eller det motsatte – hans sjelelige tilstand var i strid med samfunnets puls. Spørsmålet som melder seg, er hvordan han unngikk å la seg kaste ut i drukkenskap og depresjon. Svaret ligger delvis i hans oppdragelse som en gentleman, som lærte å ikke gjøre mye ut av «uvesentligheter», samt hans evne til å skape en rik drømmeverden. Denne kreativiteten kom først til syne i barndommens hage, hvor han skapte kanaler, drenerte området, og anla solur og gangstier. Han pleide hagen nøye, men måtte til slutt gi den videre til en yngre nabo, ettersom han mente at 17-åringer ikke leker med 'liksomhager'. Likevel beholdt han evnen til å skape slike 'liksomverdener' gjennom hele livet, noe som formet hans litterære univers.
