I 1879 la en skute ut fra Bergen, med kurs mot en ubebodd øy i Det indiske hav, et sted «ingen eide». Ombord befant det seg nærmere førti misjonærer og eventyrere som hadde som mål å dele Det glade evangelium med de innfødte. Denne ambisiøse gruppen så for seg at de kunne etablere en egen kolonimakt. Men ved ankomsten til øya ble det raskt klart at denne drømmen var bygget på illusjoner. Øya var helt uten innbyggere. Romanen utforsker det hybris som ofte karakteriserer både imperialisme og misjon, en tendens til å se på sine egne ideer som opplysende og gode, mens man samtidig overser de reelle konsekvensene av egne handlinger. Det hele tar kanskje en form som kan være komisk, men slutter i en tragisk virkelighet. «Kolonistene» kaster lys over de underliggende idéene som drev kolonialismen, der de rasistiske teoriene, selv om de ikke var allmenngjort blant folk flest, allikevel utgjorde en del av den tidens kollektive bevissthet. Gjennom Horgars skarpe observasjoner oppleves de absurde og ofte komiske situasjonene som oppstår når slike tankemønstre følges til deres ytterste konsekvens. Fartein Horgar er kjent for sin tidligere utgivelse, Vestindiakvinntetten, som mottok strålende kritikker, der Tore Linné Eriksen i Klassekampen beskrev serien som et storslått epos som tar for seg temaene koloniherrer, slaveri, rasisme og opprør som en del av norsk historie.
