I «Melankolien» utforsker Mircea Cărtărescu de dype, eksistensielle lagene i menneskelig erfaring. Gjennom et poetisk språk tar forfatteren oss med på en reise gjennom livets tidlige faser, hvor han beskriver en ung gutts indre verden. Vi møter en femåring som blir overlatt alene i leiligheten mens moren handler. Årene går, og tiden synes å stå stille i hans lille univers. Denne stillstanden representerer både en melankoli og en lengsel etter fortidens uskyld. Videre introduseres vi for en åtteåring som engasjerer seg i lek med sin lillesøster, beskyttende mot de trusselaktige revene som lurer i det kalde, snødekkede landskapet. Hans rolle som beskytter er påfallende, og kampen for å redde søsteren blir en sentral del av hans utvikling. Til slutt møter vi en femtenåring på randen av voksenlivet, som åpenbart må konfrontere nok en hamskifte – et symbol på de stadige transformasjonene mennesket går gjennom. Boken er en dypt rørende refleksjon over tilværelsen, identitet og uunngåelig forandring, vevd sammen med Cărtărescus karakteristiske melankolske tone.
