«Idioten» er en dyp og kompleks roman skrevet av Fjodor Dostojevskij mellom 1867 og 1868, i en periode preget av personlig kamp, inkludert landflyktighet, sykdom og økonomiske vanskeligheter. Dostojevskij selv levde i konstant frykt for å miste sin mentale klarhet, noe som gjenspeiles i bokens hovedfigur, fyrst Mysjkin. Mysjkin, som kan betraktes som en moderne Kristus, kommer fra fjellene i Sveits til et samfunn som umiddelbart oppfatter ham som en idiot. Gjennom Mysjkins øyne smesler Dostojevskij de idealer om kjærlighet og medfølelse som ofte blir oversett i en egoistisk og lidenskapfull verden. Romanen utforsker hvordan disse kristne verdiene møter størst motstand i en tid preget av moralsk forfall. Den stiller spørsmålet om hvorvidt det er mulig å transformere samfunnet, og om idealet om det gode menneske er urealistisk. Selv om fyrsten ikke kan endre verden alene, antyder Dostojevskij at drømmen om en verden fylt med slike idealer er verdt å forfølge, til tross for dens uoppnåelighet. Leserens sjel blir beriket av fyrstens dype visjoner og etiske fordringer, og «Idioten» står frem som en av de mest ambisiøse verkene i verdenslitteraturen.
