Larmen og vreden, som ble utgitt i 1929, regnes som en av William Faulkners mest betydningsfulle romaner. Dette verket er preget av en kompleks og eksperimentell fortellerstil som skiller seg markant fra tradisjonell litteratur. Historien tar leseren med til en nedadgående spirale av en amerikansk sørstatsfamilie og deres kamp mot forfall og undergang. Fortellingen utforsker psykologien og dynamikkene til familiens medlemmer gjennom et nyskapende fortellerperspektiv som veksler mellom tre ulike stemmer. I tillegg til det intrikate narrativet leker Faulkner med tidsperspektiver, noe som gir leseren innsikt i både fortid og nåtid. Romanen er vevd sammen av musikalske elementer, hvor gjentakelser av sentrale temaer fungerer som ledemotiv and skaper en dypere resonans gjennom hele verket.
