I boken "Som et espeløv" møter leseren Eva, som som 21-åring opplever et traumatisk overgrep. Dette overgrepet prøver hun å fortrenge, men det setter seg som en dyp nagende smerte i kroppen hennes. År senere, når hun begynner å forstå den mulige sammenhengen mellom hennes konstant tilstedeværende muskelspenninger og det ubehandlede traumet, tvinges hun til å konfrontere minner hun helst vil glemme. Eva står overfor den formidable oppgaven med å frigjøre seg fra sitt gamle traume. Spørsmålet som tvinger henne til å handle, er hvordan hun skal overbevise kroppen om at den ikke lenger er i fare. Løsningen ligger i bevegelse – spesifikke bevegelser som aktiverer og stimulerer muskelgrupper, bindevev og den dype forbindelsen mellom kropp og sjel. Forskning indikerer at traumer og langvarig stress kan lagres i kroppen som stivnet energi, og at omfanget av disse traumene kan være langt mer utbredt enn vi vanligvis tror. Det er essensielt å forstå at traumer ikke nødvendigvis bare oppstår fra krig, men også fra ulike livserfaringer som påvirker oss dypt.