I 1981 begynte Sophie Calle som rengjøringsdame ved Hotel C i Venezia, Italia, hvor hun tok på seg et unikt prosjekt som kombinerte kunst med et dypdykk inn i gjestenes liv. Utstyrt med kamera og båndopptaker i moppbøtten sin, gikk hun ikke bare til verks med rengjøringen, men begynte også å granske og dokumentere sporene etter de som bodde i hotellet. Calle fikk tildelt 12 rom på fjerde etasje, og hun undersøkte tilstanden til gjestenes sengetøy, bøker, aviser og postkort, samt deres parfymer, reiseantrekk og kostymer til karnevalet. Hun tok systematiske fotografier av innholdet i skap og reisevesker, og analyserte avfallet i søppelkurvene og toalettsakene som ble stående på vasken. Gjennom sin observasjon fant hun informasjon som fødselsdatoer, blodtyper, dagbokinnlegg, samt brev og bilder fra elskere og familie. Calle lyttet til samtaler, krangler og fortrolige øyeblikk mellom par. Hun hentet et par sko fra søppelkassen og tok to sjokolader fra en forsømt boks med godteri, mens hun lot igjen kontanter og piller. "Sophie Calle: The Hotel" stiller spørsmål ved hva vi etterlater oss, både fysisk og følelsesmessig, og viser den intime forbindelsen mellom menneskene som passerer gjennom livene våre, om så bare for et kort øyeblikk.
