Diktsamlingen "Sorgbarnet snegletid" tar for seg de dype følelsene knyttet til sorg over barnløshet. Gjennom en prosess av skapende arbeid som foregår i en sakte, snegletid, utforsker forfatteren hvordan denne sorgen gradvis kan overvinnes. Haretiden, med sitt hastverk og materielle fokus, klarer ikke å se verdien av denne langsomme, men betydningsfulle reisen. I diktene møter vi et 'diktjeg' som er dypt engasjert i en stadig utvikling, hvor kreativitet og identitet flettes sammen. Gjennom tekstene får leseren et innblikk i en opplevelse som til tider berører mystikken, og som åpenbarer kraften i det langsomme og skapende.
