I den kalde desemberkvelden i 1573, står fjorten år gamle Sophie Brahe ved et gods i Skåne. Sammen med sin bror, Tycho, som siktet mot den vinterlige stjernehimmelen med sin imponerende messingkvadrant, opplever hun et øyeblikk som for alltid vil prege hennes liv. Mens månen farges rød over dem, bidrar hun aktivt til hennes brors observasjon av den fascinerende formørkelsen. Sophie Brahe, en bemerkelsesverdig kvinne fra 1500-tallet, var ikke bare en storslått astrolog og kjemiker, men hun hadde også en dyp forståelse for slektshistorie og varslet tidenes skiftninger med sine nyskapende hageanlegg. Hennes kunnskap spente over et bredt spekter som inkluderte alt fra oppskrifter på pestmedisin til mytiske hemmeligheter som de vises stein. På tross av hennes imponerende bidrag til de lærde miljøene i Europa, har Sophie dessverre blitt en marginalisert skikkelse i historien. Gjennom hennes brev og historiske dokumenter vekkes hennes fascinerende liv og den tiden hun levde i, til live. I en æra der de fleste anså vitenskap som en utelukkende mannlig sfære, stiller boken spørsmål ved mulighetene for en kvinne til å bli respektert som en intellektuell. Hvordan klarte Sophie å navigere i en verden hvor mange trodde jorden var i ro, og kunnskap ble ansett som for komplisert for kvinner?
