"Sounding Human" tilbyr en grundig analyse av forholdet mellom mennesker og maskiner innen musikk. Fra midten av det attende århundre var det en logikk som preget den musikalske diskursen og praksisen: menneske eller maskin. Denne diskursen etablerte en klar grense mellom menneskelig musikalskhet og dens 'bare mekaniske' simuleringer. Deirdre Loughridge tar for seg disse grensene i "Sounding Human", hvor hun dekonstruerer logikken som oppstiller dikotomien 'menneske eller maskin', og søker etter alternative måter å forstå samspillet, preget av konjunksjoner som 'og' eller 'med'. Boken deltar aktivt i debatten om posthumanisme og relasjoner mellom menneske og maskin i musikk, og utforsker hvordan kategoriene menneske og maskin har blitt kontinuerlig forhandlet på gjennom århundrene. Loughridge følger denne debatten fra oppfinnelsen av den første musikalske androiden i 1737, til utviklingen av et 'lydbølge-instrument' av en britisk elektronisk musikkkomponist på 1960-tallet, og til de videregående teknikkene innen musikkproduksjon.
