Litteraturverdenen ble sjokkert i 1889 da Robert Louis Stevenson, på høyden av sin karriere, annonserte sin beslutning om å bosette seg permanent på Stillehavsøya Samoa. Leserene ble ytterligere overrasket da han begynte å bruke det rike stoffet fra sitt nye miljø, ikke for å fremheve romantikken rundt imperiet, men for å lage noen av de mest ironiske og kritiske skildringene av imperialisme som finnes i 1800-tallets fiksjon. I disse fortellingene, liksom i sitt øvrige forfatterskap, viser Stevenson seg som en mester innen fortellerstil. Hans fiksjon fra Stillehavet inkluderer alt fra den hverdagslige realismen i 'Stranden ved Falesé,' til folkeeventyrene i 'Flaskedemonen' og 'Stemmen fra Øya,' samt den modernistiske blandingen av naturalisme og symbolisme i 'Tilbakebølgene.' Fortellingene er ikke bare mangfoldige i sjanger, men felles for dem er en dypere bekymring for å skildre det multikulturelle samfunnet som forfatteren selv hadde blitt en del av. Denne samlingen representerer det første forsøket på å samle alle hans kortere fiksjoner fra Stillehavet i én enkelt volum.
