I "Soviet Self-Hatred" utforsker Eliot Borenstein de imaginære russiske identitetene som oppsto etter Sovjetunionens fall. Borenstein argumenterer for at disse identitetene best forstås langs en enkel akse mellom stolthet og skam, der de skifter i takt med Russlands posisjon i det globale samfunnet, landets indre bekymringer om dissens og ytre trusler, samt de markante sosioøkonomiske ulikhetene som preger samfunnet. Gjennom grundige analyser av russisk litteratur, film, vitser, sanger, fandom og internettmemer, identifiserer Borenstein fire distinkte typer som russerne identifiserer seg med eller projiserer på andre. Disse typene er sovok (den sovjetiske plassen), den Nye Russen (den foraktede og latterliggjorte nouveau riche), vatnik (den aggressive, jingoistiske patriot) og orken (den ultravoldelige, barbariske skikkelsen inspirert av en villet misforståelse av Tolkiens episke verk). Gjennom disse omstridte identitetene viser "Soviet Self-Hatred" hvordan historiene folk historier om seg selv kan, tragisk, bli de historiene som definerer dem.
