I "Antikrist" utforsker Friedrich Nietzsche en skarp kritikk av kristendommens verdier og idealisme, og avviser ideen om at sannheten kan være absolutt eller uavhengig av individet. Nietzsche beskriver kristendommen som en erkjennelsesmessig og moralsk avvisning av livet. I stedet fremhever han det eksperimenterende mennesket som er i harmoni med livets realiteter, og som former sine egne verdier basert på personlig vilje og åpenhet mot tilværelsen. Verket ble skrevet høsten 1888 som det første bindet i serien "Omvurdering av alle verdier", et prosjekt der Nietzsche planla å systematisere sine tanker. Dessverre ble ikke verket fullført, da han opplevde en mental kollaps i januar 1889. "Antikrist" ble første gang utgitt i 1888.
