Med Sigurd Jorsalfares død i 1130 innledet en blodig periode i Norden, der kampen om tronstolene utviklet seg til en merkelig og farlig lek. Vinneren av denne dødelige konkurransen sto overfor en snarlig skjebne, mens en kvinne, som var godt kjent med spillets regler, iakttok det hele. Ingerid Ragnvaldsdatter, arving etter den svenske kongen, var ikke bare en brikke i kampen om kongemakten; hun var også en aktiv spiller. Da hun giftet seg med kong Harald Gille, ble hun dronning i Norge. Etter hans tragiske død to år senere, klarte hun å få sønnen sin valgt til konge, sammen med halvbroren. I tiden før barnekongene ble myndige, ble kongemakten forvaltet av andre; hvem var disse makthaverne? Kildene hvisker om dronning Ingerid, men hennes navn forsvinner ofte fra historien og språket. Som et nav i en krets av lendmenn har hun blitt oversett, og i denne voldelige tidens skygge finnes også de fredelige aspektene som har blitt glemt. Vi får se sverdene, men glem ikke at bak mennene i den politiske sfæren fantes også en snillere side, hvor allianser ble dannet, storverk ble bygget, og lover ble vedtatt. Lover som forkynte at sverdene skulle hvile i valget av en ny monark. Sporene fra denne kompliserte tiden finnes fortsatt, men de er ofte skjult i historiens uklarhet.
