Med Sigurd Jorsalfares død i 1130 innledet en blodig periode i Norden, preget av rivalisering og maktspill. Kampen om tronstolene utviklet seg til en dødbringende lek, der vinneren sjelden opplevde å sitte trygt på sin posisjon. Midt i denne tumultariske tiden står dronning Ingerid Ragnvaldsdatter, en kvinne som ikke bare er en brikke i spillet om kongemakt, men også en strategisk spiller i egen rett. Som arving etter den svenske kongen blir hun dronning i Norge gjennom sitt ekteskap med kong Harald Gille. Etter hans brutale død to år senere, klarer Ingerid å få sin sønn valgt til konge, i partnerskap med sin halvbror. I mens barnekongene vokser opp, forblir makten i hendene på erfarne menn. Men hvem er de som styrer kongekrone og rike i skyggen av de unge? Kildene gir fragmenterte hint om dronning Ingerid, men svært lite er bevart av hennes historie. Hun forsvinner raskt fra både språket og fortellingen, liksom mange av de mer fredelige aspektene fra denne voldelige epoken. Mens sverdene og blodet får mye oppmerksomhet, eksisterte det også en annen dimensjon av politikk, preget av allianser, bygninger og lover – lover som skulle sikre fred når nye konger ble valgt. Disse sporene guider oss mot å forstå Ingerids sentrale, men ofte oversette rolle i en tid hvor politiske intriger og personlige dramaer flettes tett sammen.
