Eirik Blodøks (885-954) er sentrum for denne tredje biografien i serien Sagakongene. Han var sønn av den berømte Harald Hårfagre og viste tidlig sin militære dyktighet. Som bare tolvåring begav han seg ut på hærferd med fem langskip, en reise som varte i hele åtte år. Eirik skilte seg ut ved å ta livet av flere av sine brødre, men hans liv tok en dramatisk vending da han ble fordrevet av sin yngre bror, Håkon den gode, som kom tilbake fra England. Eirik fikk senere tittelen konge i York og Northumberland, men hans liv og styre ble preget av konflikter, og han falt i et slag. Til tross for sine militære ferdigheter manglet Eirik Blodøks innsyn i statsforvaltning, noe som medførte at han ofte ble overskygget av sin fars formidable evner som leder. Sagaene beskriver Eirik som en personlig vanskelig person som kunne være både ubehagelig og oppfarende, og som led av beslutningsvegring i kritiske politiske situasjoner.
