I "Kunsten å dø" presenterer Lucius Annaeus Seneca en dyp refleksjon over livets uunngåelige slutt. Dette verket inviterer leseren til å se på døden ikke som en tragedie, men som en nødvendighet på livets reise. Seneca argumenterer for viktigheten av å forberede seg på døden gjennom hele livet, ved å studere den og akseptere den som en del av vår eksistens. I hans øyne er døden ikke mer tragisk enn det å aldri ha vært født, og den gir oss en sjanse til å frigjøre oss fra lidelse, slaveri og undertrykkelse. Gjennom sine betraktninger gir Seneca oss verdifulle innsikter som kan hjelpe oss å leve et mer meningsfylt liv, i erkjennelsen av døden som en del av den menneskelige erfaring.
