I «Menneskelig, altfor menneskelig» presenterer Friedrich Nietzsche en kritikk av romantikkens idealer og tar et tydelig skritt mot en vitenskapelig tilnærming til mennesket og virkeligheten. I denne boken, som er preget av opplysningstidens ånd, avviser han ideene fra Schopenhauer om metafysikk og hevder at ikke noe er absolutt, inkludert sannhet og kjensgjerninger. Verket representerer et betydelig vendepunkt i Nietzsches tenkning, der han introduserer konseptet «Den frie ånd» — en ånd som er fri til å eksperimentere og utforske det ukjente. Dette temaet forbereder leseren på de dypere filosofiske innsiktene som vil komme i hans senere arbeid, spesielt i «Slik talte Zarathustra». Boken er oversatt av Øystein Skar og Steinar Mathiesen, med et etterord skrevet av Marit Grøtta.
