'Moralens genealogi' er et sentralt verk av Friedrich Nietzsche som introduserer det betydningsfulle skillet mellom herremoral og slavemoral. I denne boken utforsker Nietzsche hvordan slavemoralen oppstår som en reaksjon på det kreative og livsbejaende, preget av misunnelse og svakhet. Han hedrer individet som lever uavhengig av konvensjonell moral, uten skyldfølelse. For Nietzsche er dårlig samvittighet et tegn på sykdom. Bokens hovedspørsmål tar for seg hvorfor mennesket skaper moral, og hvordan dette kan hemme oss i vårt daglige liv. 'Moralens genealogi' er delt opp i tre avhandlinger hvor Nietzsche analyserer moralens opprinnelse: Hvem bestemmer hva som er 'godt' og 'ondt'? Er det Gud? Nietzsche avviser dette, og mener at metafysikk ikke gir oss de svarene vi søker i møte med livets store spørsmål. Ifølge ham er moral et historisk fenomen, dypt forankret i menneskelig erfaring. Denne genealogiske tilnærmingen viser oss at det er umulig å nå fram til en absolutt moral, fri fra de tid- og stedbestemte begrensningene vi lever under. 'Moralens genealogi' ble første gang utgitt i 1887 og regnes som et av Nietzsche sine mest innflytelsesrike verker.
