I vintermånedene 1872, da Friedrich Nietzsche bare var 26 år gammel, holdt han en serie på fem foredrag ved det «Frivillige akademiske samfunn» i Basel, hvor han utforsket fremtiden til tyske utdanningsinstitusjoner. Det som begynte som en skarp kritikk av gymnaset og senere universitetet, utviklet seg til en omfattende kultur- og ideologikritikk. Nietzsche retter et kritisk blikk mot lærere, journalister og kunstnere, som han mener svikter den 'sanne' dannelsen ved å avvike fra de høyere idealene for utdanning og kultur. Boken, oversatt av Helge Jordheim, gir leseren et unikt innblikk i Nietzsches tanker om dannelse og samfunn, og hans argumenter for behovet for en ny forståelse av utdanningens rolle i samfunnet.
