I det gamle Hellas var Sparta bemerkelsesverdig ved å ha et dobbeltektedikt, der to konger fra ulike klaner, Agiadene og Eurypontidene, regjerte samtidig. Dette systemet var allerede godt etablert på 700-tallet f.Kr., da Theopompos fra Eurypontidklanen trer frem som den første dokumenterte spartanske kongen. Mellom Theopompos og Agiaden Kleomenes III, som døde i 222 f.Kr., innehar minst femti-sju menn kongstillingen. I store deler av denne perioden var spartansk kongehus primært en militær posisjon, og kongene representerer derfor mye av Spartas militære historie. Uansett hvor Spartas viktigste slag utspilte seg, var det der kongene befant seg. Den enkelte kongens karakter kunne ofte avgjøre utfallet av et slag eller en kampanje, som illustrert ved Leonidas I ved Thermopylai. På den annen side nektet den unge og lite stridbare Pleistoanax to ganger å konfrontere athenerne da han ble sendt mot denne byen. John Carr presenterer en kronologisk fremstilling av kongene og deres innsats.
