Steve Metcalf opplevde et brutalt regime under sine japanske fangevoktere. Sammen med klassekameratene på Chefoo skole i Kina – for det meste barn av misjonærer – ble han internert i 1942. Hatet mot japanerne ble en del av hverdagen. I sin indre kamp for å tilgi dem, oppdaget han, motvillig, at han kunne be for dem, og hans bøner fikk dyp resonans. Etter krigen søkte Kina Inland Mission etter unge menn som var villige til å dra til Japan. Steve meldte seg, pakket sakene og reiste. Dette ble begynnelsen på hans livslange kjærlighet til Japan. Gjennom årene ville han måtte navigere i en kultur der høflighet går foran sannhet; der selvmord kan oppfattes som en hederlig valg; der det å være utlending betyr å være evig fremmed. Gang på gang opplevde han mirakler av helbredelse, forsyning og beskyttelse, mens Gud tok vare på ham, hans kone Evelyn og deres voksende familie. I en motstridende kultur fikk han se mange komme til Kristus. Dette er historien om hvordan en gutts motvillige bøner ble bemerkelsesverdig besvart.
