Dette er et dristig, strålende og provoserende verk som utfordrer tradisjonelle måter å forstå livssystemer på. Boken krever en radikal endring i perspektiv, der levende systemer beskrives ut fra hva som ligger utenfor den tradisjonelle beskrivelsen. Professor Humberto Maturana, sammen med sin kollega Francisco Varela, har tatt på seg oppgaven å utvikle en systematisk teoretisk biologi som definerer levende systemer ikke som objekter for observasjon og beskrivelse, eller som interaktive systemer, men som selvstendige enheter som kun refererer til seg selv. Ved å beskrive slike systemer fra et 'utenfra'-perspektiv, synes man allerede å krenke det grunnleggende kravet som Maturana og Varela stiller for karakteriseringen av disse systemene: at de er autonome, selvrefererende og selvkonstruerende lukkede systemer - kort sagt, autopoietiske systemer ifølge deres egen terminologi. Basert på en slik konseptuell metode og en teori om liv, åpner dette verket for dype refleksjoner om essensen av liv og selvorganisering.
