Antallet nasjoner som utvikler kapasitet for cyber-espionasje og sabotage øker. De mange rapporterte nettverkskompromissene tyder på at enkelte av disse landene ser på cyberspace som en integrert og godt etablert del av sine strategiske verktøykasser. Samtidig vokser relevansen av slike angrep for samfunnet og politikken. Digitale metoder ble brukt for å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016, de førte gjentatte ganger til strømutfall i Ukraina, og forårsaket økonomiske tap på hundrevis av millioner dollar gjennom en fungerende ransomware. I alle disse tilfellene er spørsmålet om hvem som står bak angrepene ikke bare relevant fra et juridisk perspektiv, men har også politiske og sosiale dimensjoner. Attribusjon er prosessen med å følge sporene etter og identifisere aktørene bak disse cyberangrepene. Det betraktes ofte som en kunst snarere enn en vitenskap. Denne boken analyserer systematisk hvordan hackere opererer, hvilke feil de gjør, og hvilke spor de etterlater seg. Gjennom eksempler belyses problematikken rundt identifisering og attributtering av cyberangrep.