I en tid der flere nasjoner utvikler evner for cyber-espionasje og sabotasje, har antallet rapporterte nettverkskompromisser økt betydelig. Dette indikerer at enkelte land ser på cybermiddel som en integrert og godt etablert del av deres strategiske verktøy. Samtidig har betydningen av slike angrep økt i både samfunnsmessig og politisk kontekst. Digitale metoder har blitt benyttet for å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016, forårsaket gjentatte strømbrudd i Ukraina, og ført til økonomiske tap på hundrevis av millioner dollar som følge av et problematisk løsepengevirus. I alle disse tilfellene er spørsmålet om hvem som stod bak angrepene, ikke bare relevant fra et juridisk synspunkt, men har også en politisk og sosial dimensjon. Attribusjon er prosessen med å spore og identifisere aktørene bak disse cyberangrepene. Denne boken analyserer systematisk hvordan hackere opererer, hvilke feil de gjør, og hvilke spor de etterlater seg. Gjennom eksempler gir den et innblikk i denne komplekse verdenen av cybertrusler og hvordan man kan forstå og identifisere gjerningspersonene.
