Den langvarige politiske ustabiliteten i Afghanistan siden Sovjetunionens invasjon i 1979 har fordrevet millioner av afghanere, både internt og internasjonalt. Til tross for at antallet afghanske flyktninger øker, har de utfordringene de møter i offentlige institusjoner og i hverdagslige interaksjoner med medlemmene i vertslandene, forblitt i stor grad uutforsket. Denne forskningen undersøker den opplevde institusjonelle volden mot afghanske flyktninger i Tyskland, Nederland og Sverige. Gjennom semi-strukturerte intervjuer bringes det frem bevis for forekomsten av opplevd verbal vold og ulik og dårlig behandling i institusjoner. Den kvantitative analysen gir empiriske bevis for omfanget, faktorene, grunnlagene og konsekvensene av institusjonell verbal vold, institusjonell svikt, hverdagslig diskriminering og følelsen av tilhørighet. Varige oppholdstillatelser, skoleutdanning, alder, det å ha barn, bostedsland, statsborgerskap og sysselsetting er identifisert som faktorer med betydelig innvirkning.
