Boken "The Film of the Islamic State" utforsker den komplekse historien bak video propagandavirksomheten til den såkalte islamske staten, som står som en ledende kraft innen radikal sunnittisk ideologisk filmproduksjon. Gjennom sin bruk av estetikk tilpasset digitalt medie og en de-profesjonaliseringsprosess innen filmproduksjon, har denne voldelige propagandafilmens utforming i stor grad blitt sammenlignet med Hollywood-filmer. Denne sammenligningen er imidlertid en merkelig motsetning som den islamske staten selv avviser, særlig gjennom sine filmiske avvisninger av kommersiell kino. I sin streben etter å utfordre den filmiske illusjonen, benytter de stadig flere filmatiske virkemidler for å formidle sin voldelige og anti-humanistiske ideologi, noe som skaper en intern filmisk selvmotsigelse. Denne boken analyserer og avdekker mekanismene og dynamikken i ideologisk kommunikasjon i de islamske statens videoer gjennom en kombinasjon av historiske og neoformalistiske tilnærminger, noe som gir fremtidige forskere mulighet til å forutsi og forstå disse produksjonene bedre.