Boken "The Micro Logic of Tactical Protest Voting" utforsker de ulike formene for proteststemmer som kan oppstå i perioder preget av populisme. I motsetning til den utbredte oppfatningen om at proteststemmer kun er et tegn på frustrasjon, argumenterer boken for at proteststemmer også kan betraktes som en strategisk signal om misnøye, drevet av faktorer som partienes politikk. Gjennom omfattende empiriske analyser basert på valgomnøkkeldatar samlet inn i demokratiske land fra 2005 til 2017, søker forfatteren å avdekke hvordan proteststemmer kan fungere som en strategisk indikator og hvilke betingelser som må være til stede for at dette skjer. De viktigste funnene viser at proteststemmer faktisk kan være en strategisk signal. Dette står i kontrast til den rådende oppfatningen både i faglitteraturen og i offentlig samtale, som ofte karakteriserer protestvelgere som målløse og frustrerte.
